Lyrics Lars Vaular – En Liten Historie

Kanskje du ikkje vet kem eg e
Eller kanskje du tror at du vet kem eg e
Uansett, eg ska fortelle en liten historie ifra byen min
Og den går sånn

Eg e en gutt fra Åsane, kall det Store Å’en
Postadresse 5088 Mjølkeråen
Kan’kkje glemme Salhus og kan’kkje glemme toppen
Der folka trimmet moppen når utviklingen stoppet
Der altfor mange ungdommer ble fanget i et mønster
Glømte sine drømmer og begravde sine ønsker
Eg dagdrømte dag og natt om å rocke mikken
Dro til by’n, ga livet mitt til klikken og musikken
Og det e gjengen som eg elsker, gjengen uten grenser
Sverger, mine brødre, eg har aldri følt sånn vennskap
Vi spilte uten publikum, vi gjord det for hverandre
For gjengen og for gatene som vi sammen vandret
Hver uke inn og uke inn, hver ukestart og ukeslutt
Eg gikk i gresset barbeint der slangene vil suge hud
Slikke no, snike rundt om beina mine hatefullt
Sa det til min bestevenn, han sa te meg eg prater tull
Kanskje hadde han rett, men i øyet hans va feighet
Som lyste imot meg så sterkt eg kunne ikkje greie
Å si det til han, for han visste sjøl han va en quisling
Og mine ord va bare gammelt nytt og stille hvisking
I øret hans mens han sklei bort og ble aldri den samme
Han virket som den samme, nesten samme gamle
Han virket uforandret, bare uten varmen
Kor lenge har du hatt den jævla sprøyten der i armen?
Gjengen som eg elsker, gjengen uten grenser
Sverget troskap te mitt brorskap, pisset på vårt vennskap