Lyrics Lars Vaular – Ubestemmelig

Uansett kor mange dager det går
E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager
Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt
Du vet

Innviklet stil utviklet til nokke uforglemmelig, innviklet stil utviklet til nokke ubestemmelig
Innviklet stil utviklet til, innviklet stil utviklet til, innviklet stil utviklet til nokke ubestemmelig
Uangripelig, for med slik en stil gjør eg nokke ubetydelig nydelig
Hver bydel I min by e skyhøye på stilen, eg gir til de, ga til de, har gitt til de
Men nokken folk har’kkje en dritt å si, men snakker som faen, sett fem fjær blitt til bly rundt om her
Aldri tenkt på å bytte by, men dette her drittet e drit, det føltes som eg va smittet av HIV
Det va smittefare, I smitt og smug ble folk infisert av min stil
Tekstene va inspirert av mitt liv, men ka inspirerte no de her
Ungene til å si at de va tunge som fy og gjengen de’es va hard
Men eneste gjengen I by’n, det va jo gjengen til Lars
Og gjengen min e folket, folkene mine e stolte fra første I første til trettiførste I tolvte
Ja vi griner, men vi smiler mer, mens du lider av medlidenhet
Vil du se ka som skjer I ditt liv, så lev
Vil du ha mer enn du har kan det bli problem, eller problemer
Kun ett liv å leve, kun en ener
Uansett kor mye nokken tjener, vil de alltid mene at de fortjener mer og mer og mer
Av den der kaken mens eg lener tebake, så eg ser på saken, eg har aldri sett på maken
Lener meg tebake, mer og mer av kaken, så eg ser på saken, eg har aldri sett på maken

Det e’kkje lett å være rebell I et velfungerende samfunn
Eg vet ingenting om sult, eg e’kkje Hamsun
Eg fyrer opp en feit, og ler en lang stund
Lett å skjønne vitsen, vanskelig å løse gåten
Eg e fanget av en mangel på grunner til å kjempe
Vi e barn av en fortid som alle sammen glemte (Det e sant)
Eg jobber hardt for å være en god konsument
Selv om nestekjærlighet burde vært en god konkurrent

Uansett kor mange dager det går
E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager
Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt
Du vet

Vi har aldri prøvd å være noe mer enn det du ser
Vi har aldri snakket om noe annet enn det vi ser
De gråe blokkene vi vokste opp I
Henger fortsatt med samme folk eg vokste opp med
Og det e samme gamle, vi e her alle sammen
Og du vet av og til må eg si til deg ”Tjommi, ta deg sammen”
Og eg vil’kkje komme med prek, men livet e’kkje no’ lek
Og du tenker sikkert ”Kem e du til å si dette her tem meg?” (Det e sant)
Eg e en god tjommi, en telefon unna
Men hvis du ikkje e I min sone, bare trekk unna
Du vet min sirkel består bare av ekte folk
Eg lager feitamusikk bare for ekte folk

Uansett kor mange dager det går
E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager
Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt
Du vet